thinkstockphotos-512325547

Forskjellen på rammelån og forbrukslån

Det finnes en rekke muligheter for å skaffe penger dersom man trenger ekstra midler til et eller annet. Det mest vanlige er forbrukslån eller brukskreditter, mens enkelt boligeiere sverger til såkalte rammelån. Forskjellene er viktige å merke seg, da feil valg kan koste mye penger.

Hva er forskjellen på forbrukslån og rammelån?

Den største forskjellen på rammelån og forbrukslån, er at rammelånet krever at du stiller med sikkerhet. Med sikkerhet menes det at du må eie en egen bolig, og at banken da tar pantesikkerhet i boligen. Skulle du miste inntektsevnen din på et eller annet vis, og dermed ikke betale tilbake på lånet, vil banken kunne fremtvinge et salg av boligen for å få dekket kravet sitt. Et forbrukslån derimot krever ingen sikkerhet, så lenge den som søker ikke har betalingsanmerkninger.

Rammelånene er også gjennomgående større. Dette er et lån som fungerer som en slags kreditt, på toppen av et boliglån. Totalsummen må være innenfor bankens maksimumsgrense, som også er regulert av Finanstilsynet (man skal i prinsippet ikke kunne låne mer enn 85% av boligens verdi). Tenkt at boligens verdi er 3 millioner, og selve boliglånet er på 1,5 millioner, kan rammelånsdelen da bli på inntil cirka 1 million kroner.

Løpetiden på et rammelån er det som gjør denne kreditten noe farlig. Den er nemlig like lang som boliglånet. De fleste som låner til bolig, har en nedbetalingstid på over 20 år, og kanskje så mye som 30 år. Betaler man på en kreditt som dette i så lang tid, vil kostnadene bli høye.

Mange advarer mot rammelån

li-credit-card-debt-1453656

Det er ikke bare fordi man helst bør unngå å låne penger, at mange økonomer advarer mot rammelån. To viktige årsaker er at slike lån ofte blir svært store, og det blir for lettvint å bruke kredittene på unødvendigheter. Det andre viktige ankepunktet er at kreditten kan vare alt for lenge. Teoretisk sett kan man bli betalende for det ekstra forbruket i flere tiår, fordi dette er den avtalefestede nedbetalingstiden på boliglånet som kredittrammen er tilknyttet. Da hjelper det lite at rentene er noe lavere enn på et forbrukslån. Disse rammelånene kan også få ganske dramatiske renteøkninger.

Per i dag ser kanskje rammelånene rimelige ut rent rentemessig, fordi boligprisene stiger og rentenivået er lavt. Men, vi skal ikke så alt for langt bak i tid for å finne boliglånsrenter på skyhøye nivåer. Store lån blir da svært vanskelige å betjene, så fremt inntekten ikke er tilsvarende høy. I dag vet vi at mange boligeiere har høy belåningsgrad, og vil derfor være svært utsatt når det eventuelt kommer en renteoppgang. Se mer om dette her:http://www.dinside.no/okonomi/advarer-mot-rammelan/62079230 og her: https://www.finansnorge.no/tema/bank/Rammelan/

Seniorlån er verstingen

Mange boligbanker tilbyr såkalte seniorlån, som på de fleste områder er det samme som rammelån. Forskjellen er at her får låntakeren en månedlig utbetaling så lenge han eller hun lever, og slipper alle renter og avdrag. Banken får tilbake pengene sine etter låntakerens død, inklusive rentene. Og her ligger ulempen. Rentene er nemlig betydelig høyere enn for et normalt boliglån, til tross for at det kreves sikkerhet i boligen for begge lånetypene. Seniorlånet er med andre ord kun en måte for banken å tjene mer i renter, enn de gjør på boliglån. Risikoen til banken endrer seg ikke, og rettferdiggjør dermed heller ikke de økte rentekostnadene.

Rammelån av denne typen er en løsning for eldre som ikke har nok inntekt til å for eksempel bli boende i sitt eget hus, men det er en mye dyrere løsning enn det burde være. Har man bolig å stille med som sikkerhet, burde man heller forsøke å få utvidet et normalt boliglån med dertil lavere renter.

Fordelene med forbrukslån

auto__mobile

Et forbrukslån fra banker som spesialiserer seg på denne typen finansiering, er normalt på langt lavere størrelser enn rammelånene du får i sparebankene. Dermed har man langt bedre kontroll på forbruket, og også utgiftene. Et forbrukslån er også stort nok for de aller fleste personers behov. Disse lånene er gjerne så lave som 5 000 kroner, og aldri større enn 500 000 kroner, i motsetning til rammelån som kan bli på flere millioner kroner. I det man får et tilnærmet ubegrenset lån, har mange en tendens til å bruke mye mer penger enn de trenger. Det blir dyrt til slutt, og spesielt dersom man ikke betaler ned på lånet regelmessig.

Forbrukslån uten sikkerhet blir også tilgjengelig for alle de som ikke har bolig å stille med i sikkerhet for lånet. Dette igjen gjør at forbrukslån kan skaffes langt raskere enn rammelån. Når banken tar pantesikkerhet, skal panten tinglyses, i tillegg til at markedsverdien på boligen må takseres. Mens forbrukslån kan skaffes på mellom 1 og 3 dager, kan det ta opptil flere uker å få på plass et rammelån, selv om man allerede har et etablert boliglån. Det er mange oversikter på nett over lån uten sikkerhet, men vi foretrekker denne som oppgir de fleste lånene: Ta opp lån uten sikkerhet på forbrukslån.no

En mindre brukskreditt er et godt alternativ

Dersom det er selve kredittmuligheten man er ute etter, kan en brukskreditt fra banker som Lendo og Komplett Bank være en god løsning. Disse virker på mange vis som rammelån, men med lavere kredittgrense, og dermed større kontroll på forbruket. Du trenger heller ikke stille med sikkerhet for kreditten, og de kan skaffes like fort som et normalt forbrukslån. Den viktigste forskjellen på en brukskreditter og forbrukslån ligger i renteberegningen og kravet til tilbakebetaling. Har du et lån betaler du renter for hele lånesummen, og faste månedlige avdrag inntil lånet er oppgjort. Med en brukskreditt betaler du renter for bare den delen du bruker, og avdragenes størrelse styrer du selv innenfor visse rammer. I tillegg kan brukskreditter fornyes etter at de er oppgjorte, uten at man må gjennom den samme søknadsprosedyren.